Hva er temperatur? Temperatur har en egenskap som er fysisk sånn at du kan oppfatte om noe er varmt eller kaldt. Si hvis du har 2 gjenstander og den ene har høyere temperatur enn den andre så vil du fort merke hvem som er den varmeste, men den som er kaldere har minst like god varmeledningsevne som den som er varmest. Det er tilfeldige bevegelser i atomer og molekyler i systemet på grunn av at temperaturen er direkte knyttet til termisk energi. Den gir ikke så mye mening for små partikler, men store som menneskekroppen, sola, havet og atmosfæren så gir det mening for. Den kan også gi temperatur i noen form for bevegelse, som feks hvis du har en stein som faller nedover om den da vil få lik hastighet om den er varm eller kaldt. Det kaldeste punktet i temperatur som er det absolutte nullpunkt er -273,15°C som er 0°K i Kelvin. Hvis det noen gang blir så kaldt så vil alle molekyler og atomer stoppe og du har garantert død før du rekker å komme så kaldt, men det ville ha fryst alle molekylene i kroppen din.
Det som er med termisk energi er at den blir definert i summen av målbar og latent varme. Sammen med resten av energi formene (kjerneenergi, kjemisk energi og intern energi) utgjør dette til indre energi. Du måler termisk energi som alle andre energi typer i Sl- enheten joule (J) Varme omtales også i dagligtalen som termisk energi; dette er strengt tatt ikke riktig, da varme er energi overført mellom systemer og dermed ikke en del av systemets indre energi. Atomer og molekyler som er i stadig bevegelse, og indre energi er den delen av små delenes kinetiske og innbyrdes potensielle energi som kan tenkes å endre seg under termiske prosesser. Jo høyere temperatur, jo større er den potensielle energien, og jo kraftigere er bevegelsene.
Kvikksølv termometre er veldig sjeldent nå til dags, men det er enkelte igjen. Kvikksølvtermometre er det enkleste av alle termometre, men samtidig så er det ganske giftig hvis det skulle knuse Temperatur måles i enheten grader, men er mange andre skalaer. Den internationale skalaen er Kelvinskalaen, men det er ikke den som er brukt mest i Norge. Her er det en som er kalt celsius skalaen. Det finnes utallige andre typer skalaer også, men det er 2 til som er ganske kjente, fahrenheit- og réaumursskalaen.
Det fantes mange forskjellige termometre som ble funnet opp før kvikksølvtermometre, som termoskop og vanntermometer, men det første kvikksølvtermometeret kom i 1714 og det ble laget av Daniel Gabriel Fahrenheit. Det var han som også fant opp fahrenheit målingen.
Grunnen til at dette ble en suksess var fordi at den er en enkel og grei måte å lese av gradene. Den måten den funker på er at den har en boble nederst i glassrøret som har kvikksølv i seg så når gradene går oppover eller nedover så vil kvikksølvet utvide seg og vil da gå oppover i glassrøret.
I oktober 1988 ble det forbudt å produsere, importere og selge termometre med kvikksølv i Norge.
Et termoelement er et knutepunkt mellom to ulike metaller som gir spenning og dermed gir temperatur forskjeller. TC-element er en utbredt form for sensor som måler varme og kontrollere også, kan også brukes til å konvertere varme til elektrisk strøm. Det som er greit med dem er at de kan byttes ut, de er rimelige, er standard utstyr og kan måle et bredt spektre av temperaturer.
Det de har konsentrert mest på når de lagde TC-element var nøyaktighet. For en system feil på mindre enn 1 grad kan være vanskelig å oppnå.
For å bruke dem til praktisk måling bruker man veikryssene spesielle legeringer som har en forutsigbar og repeterbar forhold mellom temperatur og spenning.
De er normalt satt på 0°C, praktiske virkemidler bruk elektroniske virkemidler for kulde-krysset kompensasjon for å justere varierende temperatur.
Pt100-elementtyper
Pt100-elementet var tidligere en glassylinder med innekapslet en spunnet platinatråd som var trimmet til 100 W ved 0 °C, se bilde nedenfor. Bokstavene Pt står for platina.
.
Dette er et tungt element med en lang tidsrespons. Derfor ble gjerne termoelementer tidligere foretrukket på målepunkter som i dag har klare fordeler med Pt100. Dagens Pt100-elementer er delt i to hovedgrupper:
Keramisk
Disse består av platinatråd viklet opp om en keramisk kjerne. De kan leveres i alle nøyaktighetsklasser og regnes som de mest nøyaktige elementene. Ved anvendelse over 600 °C må spesielle hensyn tas ved produksjonen. Ulempen er at keramikken gjør dem mer ømfintlig for vibrasjoner og trykkstøt.
Flatfilm
Flatfilmsensoren er basert på samme teknologi som ved produksjon av integrerte kretser. En tynn platinafilm er nedsmeltet på en bane og kapslet inn. Denne sensoren er lett og liten med en meget rask respons. Den lages i flere mekaniske utførelser for maksimal følsomhet i enden eller på sidene. Flatfilmsensorene leveres bare i klasse A- eller klasse B-nøyaktighet og de bør ikke anvendes over 250 °C uten at vi tar spesielle hensyn til produksjonen, maksimum 400 °C.
Nøyaktighet
Nøyaktigheten på et Pt100-element deles opp i nøyaktighetsklasser. IEC-751 eller DIN definerer klassene som vist nedenfor. Den mest anvendte Pt100-sensoren er i nøyaktighetsklasse B (1/1 DIN).
Innen hver klasse er det også mulig å levere to eller flere sensorer som er spesielt plukket ut for å være helt like hverandre. Ved energimåling er det viktig å benytte slike tilpassede par (engelsk:matched pair). I henhold til DIN/IEC751 er:
Nøyaktighetsklasse B (1/1-DIN): (0,3 + 0,005 · T) °C Ved T = 100 °C blir altså nøyaktigheten 0,3 + 0,005 · 100 = ±0,8 °C.
Nøyaktighetsklasse A (1/3-DIN): (0,15 + 0,002 · T) °C
Dette er en 3-leder kabling ifra pt-100 elementet. Man bruker 3 ledere for å utelukke noen feil som kan forekomme av lengden av kabelen eller kabelmotstanden som varierer med omgivelsetemperaturen.
dette er en 4-leder kobling til pt-100 elementet. Man bruker 4-leder på steder der ekstrem nøyaktighet er viktig. Her brukes to ledere for måling at pt-100 motstanden og de to andre lederne for å kompensere for kabelmotstanden i begge målelederne individuelt.
Tabell over PT-100 element med resistans og temperatur oversikt
IR målere har blitt meget utbredt det siste tiåret. De fåes i mange varianter og modeller. Egentlig er de ganske enkle, men likevel litt mystiske. Man kan måle temperaturer man opplever som unormale.
Reflektert Energi (R), Transmittert Energi (T)
og Utstrålt Energi (E).
Alle materialer har en blanding av reflektert,
transmittert og absorbert energi.
Absorbert energi (A) er vanligvis lik utstrålt
(emittert) energi (E) ved en gitt temperatur
og bølgelengde.
Det er denne energien som varierer fra materiale til materiale. Produsenter av IR målere oppgir refleksjonsfaktor eller emissivitet. Dette kan oppgis i % eller en verdi mellom 0 – 1. Eksempelvis er en emissivitet på 0,95 og 95% det samme, og dette betyr at 95 % av energien utstråles fra objektet selv, mens 5% er energi som reflekteres fra omgivelsene. En tommelfingerregel er at organiske materialer har høy emissivitet (E >0,9). Materialer som kobber, messing og aluminium har E mindre enn 0,4 og vil derfor være uegnet å måle med en IR måler som er fast innstilt på 0,95.
Avstand til objekt har også mye å si for IR måling. Strev etter å komme så nær minste fokusavstand som mulig. I spesifikasjonene står det ”typisk avstand”. Trenger du å måle objekter på lang avstand så er Fluke 68, eller Fluke 572 gode valg
Temperatur
Hva er temperatur?
Temperatur har en egenskap som er fysisk sånn at du kan oppfatte om noe er varmt eller kaldt. Si hvis du har 2 gjenstander og den ene har høyere temperatur enn den andre så vil du fort merke hvem som er den varmeste, men den som er kaldere har minst like god varmeledningsevne som den som er varmest. Det er tilfeldige bevegelser i atomer og molekyler i systemet på grunn av at temperaturen er direkte knyttet til termisk energi. Den gir ikke så mye mening for små partikler, men store som menneskekroppen, sola, havet og atmosfæren så gir det mening for. Den kan også gi temperatur i noen form for bevegelse, som feks hvis du har en stein som faller nedover om den da vil få lik hastighet om den er varm eller kaldt.
Det kaldeste punktet i temperatur som er det absolutte nullpunkt er -273,15°C som er 0°K i Kelvin. Hvis det noen gang blir så kaldt så vil alle molekyler og atomer stoppe og du har garantert død før du rekker å komme så kaldt, men det ville ha fryst alle molekylene i kroppen din.
Eksempler over temperaturer!
of black-body radiation
(precisely by definition)
temperature[16]
(precisely by definition)
(radio, FM band)[17]
(precisely by definition)
(long wavelength I.R.)
(mid wavelength I.R.)
(near infrared)[C]
(green-blue light)
channel[E]
(far ultraviolet light)
(peak temperature)[E][19]
(gamma rays)
Z machine[E][20]
(gamma rays)[F]
(gamma rays)
(gamma rays)
(gamma rays)
nucleus collisions[E][24]
(gamma rays)
after the Big Bang[E]
(Planck frequency)[25]
http://no.wikipedia.org/wiki/Temperatur
Termisk Energi
Det som er med termisk energi er at den blir definert i summen av målbar og latent varme. Sammen med resten av energi formene (kjerneenergi, kjemisk energi og intern energi) utgjør dette til indre energi. Du måler termisk energi som alle andre energi typer i Sl- enheten joule (J)
Varme omtales også i dagligtalen som termisk energi; dette er strengt tatt ikke riktig, da varme er energi overført mellom systemer og dermed ikke en del av systemets indre energi. Atomer og molekyler som er i stadig bevegelse, og indre energi er den delen av små delenes kinetiske og innbyrdes potensielle energi som kan tenkes å endre seg under termiske prosesser. Jo høyere temperatur, jo større er den potensielle energien, og jo kraftigere er bevegelsene.
http://no.wikipedia.org/wiki/Termisk_energi
Kvikksølvtermometer
Kvikksølv termometre er veldig sjeldent nå til dags, men det er enkelte igjen. Kvikksølvtermometre er det enkleste av alle termometre, men samtidig så er det ganske giftig hvis det skulle knuse Temperatur måles i enheten grader, men er mange andre skalaer. Den internationale skalaen er Kelvinskalaen, men det er ikke den som er brukt mest i Norge. Her er det en som er kalt celsius skalaen. Det finnes utallige andre typer skalaer også, men det er 2 til som er ganske kjente, fahrenheit- og réaumursskalaen.
Det fantes mange forskjellige termometre som ble funnet opp før kvikksølvtermometre, som termoskop og vanntermometer, men det første kvikksølvtermometeret kom i 1714 og det ble laget av Daniel Gabriel Fahrenheit. Det var han som også fant opp fahrenheit målingen.
Grunnen til at dette ble en suksess var fordi at den er en enkel og grei måte å lese av gradene. Den måten den funker på er at den har en boble nederst i glassrøret som har kvikksølv i seg så når gradene går oppover eller nedover så vil kvikksølvet utvide seg og vil da gå oppover i glassrøret.
I oktober 1988 ble det forbudt å produsere, importere og selge termometre med kvikksølv i Norge.
http://no.wikipedia.org/wiki/Termometer
TC-Element
Et termoelement er et knutepunkt mellom to ulike metaller som gir spenning og dermed gir temperatur forskjeller. TC-element er en utbredt form for sensor som måler varme og kontrollere også, kan også brukes til å konvertere varme til elektrisk strøm. Det som er greit med dem er at de kan byttes ut, de er rimelige, er standard utstyr og kan måle et bredt spektre av temperaturer.
Det de har konsentrert mest på når de lagde TC-element var nøyaktighet. For en system feil på mindre enn 1 grad kan være vanskelig å oppnå.
For å bruke dem til praktisk måling bruker man veikryssene spesielle legeringer som har en forutsigbar og repeterbar forhold mellom temperatur og spenning.
De er normalt satt på 0°C, praktiske virkemidler bruk elektroniske virkemidler for kulde-krysset kompensasjon for å justere varierende temperatur.
http://en.wikipedia.org/wiki/Thermocouple
PT-100 element
Pt100-elementtyper
Pt100-elementet var tidligere en glassylinder med innekapslet en spunnet platinatråd som var trimmet til 100 W ved 0 °C, se bilde nedenfor. Bokstavene Pt står for platina.
Dette er et tungt element med en lang tidsrespons. Derfor ble gjerne termoelementer tidligere foretrukket på målepunkter som i dag har klare fordeler med Pt100. Dagens Pt100-elementer er delt i to hovedgrupper:
Keramisk
Disse består av platinatråd viklet opp om en keramisk kjerne. De kan leveres i alle nøyaktighetsklasser og regnes som de mest nøyaktige elementene. Ved anvendelse over 600 °C må spesielle hensyn tas ved produksjonen. Ulempen er at keramikken gjør dem mer ømfintlig for vibrasjoner og trykkstøt.
Flatfilm
Flatfilmsensoren er basert på samme teknologi som ved produksjon av integrerte kretser. En tynn platinafilm er nedsmeltet på en bane og kapslet inn. Denne sensoren er lett og liten med en meget rask respons. Den lages i flere mekaniske utførelser for maksimal følsomhet i enden eller på sidene. Flatfilmsensorene leveres bare i klasse A- eller klasse B-nøyaktighet og de bør ikke anvendes over 250 °C uten at vi tar spesielle hensyn til produksjonen, maksimum 400 °C.
Nøyaktighet
Nøyaktigheten på et Pt100-element deles opp i nøyaktighetsklasser. IEC-751 eller DIN definerer klassene som vist nedenfor. Den mest anvendte Pt100-sensoren er i nøyaktighetsklasse B (1/1 DIN).
Innen hver klasse er det også mulig å levere to eller flere sensorer som er spesielt plukket ut for å være helt like hverandre. Ved energimåling er det viktig å benytte slike tilpassede par (engelsk:matched pair). I henhold til DIN/IEC751 er:
Nøyaktighetsklasse B (1/1-DIN): (0,3 + 0,005 · T) °C Ved T = 100 °C blir altså nøyaktigheten 0,3 + 0,005 · 100 = ±0,8 °C.
Nøyaktighetsklasse A (1/3-DIN): (0,15 + 0,002 · T) °C
Dette er en 3-leder kabling ifra pt-100 elementet. Man bruker 3 ledere for å utelukke noen feil som kan forekomme av lengden av kabelen eller kabelmotstanden som varierer med omgivelsetemperaturen.
dette er en 4-leder kobling til pt-100 elementet. Man bruker 4-leder på steder der ekstrem nøyaktighet er viktig. Her brukes to ledere for måling at pt-100 motstanden og de to andre lederne for å kompensere for kabelmotstanden i begge målelederne individuelt.
Tabell over PT-100 element med resistans og temperatur oversikt
http://vvi.no/interactive/index.php?module=ContentExpress&func=display&ceid=183
IR element
IR målere har blitt meget utbredt det siste tiåret. De fåes i mange varianter og modeller. Egentlig er de ganske enkle, men likevel litt mystiske. Man kan måle temperaturer man opplever som unormale.
Reflektert Energi (R), Transmittert Energi (T)
og Utstrålt Energi (E).
Alle materialer har en blanding av reflektert,
transmittert og absorbert energi.
Absorbert energi (A) er vanligvis lik utstrålt
(emittert) energi (E) ved en gitt temperatur
og bølgelengde.
Det er denne energien som varierer fra materiale til materiale. Produsenter av IR målere oppgir refleksjonsfaktor eller emissivitet. Dette kan oppgis i % eller en verdi mellom 0 – 1. Eksempelvis er en emissivitet på 0,95 og 95% det samme, og dette betyr at 95 % av energien utstråles fra objektet selv, mens 5% er energi som reflekteres fra omgivelsene. En tommelfingerregel er at organiske materialer har høy emissivitet (E >0,9). Materialer som kobber, messing og aluminium har E mindre enn 0,4 og vil derfor være uegnet å måle med en IR måler som er fast innstilt på 0,95.
Avstand til objekt har også mye å si for IR måling. Strev etter å komme så nær minste fokusavstand som mulig. I spesifikasjonene står det ”typisk avstand”. Trenger du å måle objekter på lang avstand så er Fluke 68, eller Fluke 572 gode valg
Dette er en Fluke 68. Dette er en Fluke 572
http://www.tools.no/arch/?file_id=9071199&ext=.pdf
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.ipscustom.com/ProdImages/F-IR-572.JPG&imgrefurl=http://www.ipscustom.com/Fluke-Temperature-Thermal-C138.aspx&usg=__-dzzYkMGTmnsf5JTWN6fPhN7fFo=&h=450&w=327&sz=9&hl=no&start=0&sig2=a-WSqqgY_mRlqq4BVIgqiA&zoom=1&tbnid=3jDev3JOj_r8OM:&tbnh=128&tbnw=98&ei=qZldTf_uOcqFswb_4bXGCg&prev=/images%3Fq%3Dfluke%2B572%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Doff%26sa%3DN%26biw%3D1280%26bih%3D699%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=405&vpy=179&dur=1688&hovh=263&hovw=191&tx=99&ty=130&oei=qZldTf_uOcqFswb_4bXGCg&page=1&ndsp=37&ved=1t:429,r:11,s:0
http://www.google.no/imgres?imgurl=http://media.digikey.com/photos/Fluke%2520Elect%2520Photos/Fluke-561.jpg&imgrefurl=http://parts.digikey.com/1/parts-kws/indexb743.html&usg=__fJAhqf-j4epUaMGsvqf4OD8tVxc=&h=640&w=640&sz=39&hl=no&start=0&sig2=coa2PMn59KUJ4D0pIbLHLw&zoom=1&tbnid=mVh2JGm_6Dtv-M:&tbnh=135&tbnw=173&ei=XpldTZO8Js_MswaZmcDZCg&prev=/images%3Fq%3Dfluke%2B68%26um%3D1%26hl%3Dno%26safe%3Doff%26sa%3DN%26biw%3D1280%26bih%3D699%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=595&vpy=195&dur=1017&hovh=225&hovw=225&tx=108&ty=137&oei=XpldTZO8Js_MswaZmcDZCg&page=1&ndsp=33&ved=1t:429,r:12,s:0